Før Viker kirke lå det en liten stavkirke på samme sted. Denne kirken ble trolig bygget i det 12. eller 13. århundre. Den er omtalt i et offentlig skrift fra 1462 som "Viker kirkja a øfres Ordalium". Den tilhørte da Norahov prestegjeld i Hamar bispedømme. Presten kom til Viker kirke 5 ganger i 1733. Kirkesøndagen artet seg da som en kombinasjon av en gudstjeneste og et marked med kjøp og salg. Ådalen ble eget prestegjeld i 1857 da Nes kirke ble bygget. Hval kirke på Hallingby kom 5 år seinere.

 

Viker kirke er en langkirke bygget i tømmer i 1690 årene. På utsiden er den bordkledd og tjærebredd. Den er klart merket av en fattig tid. Langs veggene i det rommet en først kommer inn i er det store spiker som er bøyet slik at de har spissen rettet mot inngangsdøren. Ingen vet hva dette skal tjente til, men en forståelig forklaring er at de skal hindre vettene å komme inn. De kommer jo etter folketroen inn i husene langs veggene, og vil da stikke seg på disse spikrene.

 

Kirken har 11 benker på sydsiden for menn og 9 benker på nordsiden for kvinner. Enkelte benker var øremerket for spesielle gårder. Av de gamle benkedørene er 5 bevart på Norsk Folkemuseum. De er av furu, prydet med fint profilerte og skårne lister, fin snekkerkunst fra begynnelsen av 1700-årene. På to av dørene er det skåret figurer av mennesker og dyr. Disse dørene har også initialer, tydet som forbokstavene til giverne, som var eierne av gårdene Flaskerud, Enger og Blakstvedt. På Folkemuseet er det en spade for jordpåkastelse, merket med initialene "MOD" og årstallet 1721 og "Strande". Dette er tolket som Margit Olsdatter Strande som var gift med lensmann Gunnvald Strande. De hadde en sønn som ble døpt i 1721 og døde i 1722. Alt for snart ble det altså bruk for denne spaden.

 

Prekestolen og altertavlen er laget i 1700-årene, men deler av prekestolen kan være fra den gamle stavkirken. Altertavlen er antakelig malt av valdresmaleren Ole Hermundsrud Berge i 1791.

Krusifikset er skåret etter det middelalderkrusifikset vi finner i Hedalen stavkirke. Døpefonten med dåpsfat i tinn er fra 1728,  lysekronen i messing er fra 1713, alterlysestakene fra 1719 og et maleri av nattverden er nå på Norsk Folkemuseum. En tavle som viser Judaskysset er malt av Peder Aadnes fra Odnes i Land. Orgelet i kirken er ganske nytt. Det forrige orgelet ble bygget i Tyskland i 1876 og kom til Viker kirke i 1883 og er så flyttet til Fiskum kirke på Eiker etter det er ble restaurert av tusenkunstneren Anders Rundhaug.

 

Erling Tobiassen var sokneprest i Ådal fra 1923 til 1936 og skrev en sang om Viker kirke. Første verset lyder slik:

Du har ingen tårn og tinde

du eier ei ry og prakt.

Men gjemt i skogen derinne

du står som en evig vakt.

Du vant ingen kunstners hjerte

som gav det hellige ord.

Det brenner ei gullslått kjerte

til pryd på ditt alterbord.